Tenkepause

I det siste har jeg tenkt mye på blogging, sosiale medier, kjendiseri og såkalte "dameblader", og effekten det har på våre holdninger og verdier som samfunn og enkeltindivider. For den er der og den er skummel. Den tvinger oss alle til å tenke, bevisst eller ubevisst, at vi som mennesker og at livene vi lever ikke er bra nok på flere ulike måter. Vi er ikke tynne nok, vi er ikke pene nok, vi har ikke bra nok jobb og vi har ikke nok venner, ting eller penger. Jeg spør meg selv om vi noen gang kommer til å få reklameplakater uten retusjerte mennesker som ikke ser ut som mennesker lenger og avisforsider uten "Slik blir du slankere, vakrere og får et bedre liv på én, to, tre!" som overskrift hver bidige uke. 

Akkurat nå mangler vi respekt for oss selv, fordi vi som døde fisker som følger strømmen, ikke reiser oss opp og sier ifra om at "denne kulturen vil vi ikke ha", samlet som et folk. I tillegg mangler vi respekt for hverandre fordi vi harselerer i hytt og gæver mot alle mulige kroppsfasonger. I det ene øyeblikket er det supermodellene som får gjennomgå: De pepres med stygge utsagn og hets. Plutselig er de stygge, usunne, fæle.. "Hvor har det blitt av de ordentlige kvinnene, de med litt former og noe og ta i?". I det andre øyeblikket er det store oppslag om den ene etter den andre kjendisen som har lagt på seg, og hvor tilsynelatende forferdelig det er. Flere kjendiser blir intervjuet og tatt bilde av rett etter at de er født uten noen synlige tegn om at de i det hele tatt har vært gravide, og blir lovpriset fordi de fikk bort "baby-kiloene" så fort som overhodet mulig. Det er en forferdelig ukultur å harselere med eller fremme noen spesielle typer menneskekropper uansett hvordan de ser ut. Jeg spør meg selv ofte om dette er sånn vi virkelig vil ha det. Vi må uansett, før eller siden, endre på våre holdninger til andres kropper. Vi må filleriste oss selv til å innse at vi er født forskjellig, og vi må respektere hverandre uansett hvordan vi ser ut. Ingenting skal være æsj eller feil.

Midt oppi det hele finner jeg min egen blogg. Jeg skjønner at jeg er en del av noe som er påvirket og som er med på å påvirke andre igjen. Noen dager får jeg dårlig samvittighet fordi jeg poster bilder av ting som jeg har lyst på, og bidrar til at andre får lyst på ting, og at vi sammen skaper en kjøpekultur som kloden tilslutt ikke kan henge med på. Ikke er jeg glad i Secondhand heller. Jeg har ikke lyst til å være et dårlig forbilde. Det har vist seg at når norske blader begynner å skrive om sterke kvinner og virkelige historier, og kutter ut cupcake-oppskriftene og skjønnhetstipsene så går salgstallene drastisk ned. Mens når de begynner å skrive om "shopping og champagne" igjen, så går salgstallene opp igjen. Det er veldig skremmende. På en annen side skjønner jeg hvorfor folk vil lese om skjønnhetstips og cupcakes. De tror at cupcake-bakingen gjør dem lykkelige og skjønnhetstipsene får dem til å se bra ut, og grovt sett er normen i samfunnet at overflatiske ting gjør oss lykkelige. Dermed blir det det riktige og viktige for oss, og det vi strever etter å oppdatere oss på. Undertegnede inkludert. Jeg sier ikke at det er bra på noen som helst måte.

Jeg tenker kontiuerlig på hvordan jeg vil at bloggen skal være og ikke være. Det er derfor jeg ikke blogger så mye om dagen. Jeg vil som sagt ikke bidra til en usunn kultur, eller være en person som påvirker andre til å tro at de må leve livet sitt på min måte. Samtidig vil jeg inspirere andre og gi gode tips. Det er veldig vanskelig å finne en balanse og jeg vil informere dere om at jeg er bevisst på mine egne innlegg. Nå vet dere hvorfor jeg er i tenkeboksen, og hvorfor det er litt stille fra min kant. Jeg trenger rett og slett litt tid til å finne ut av noen ting...