Accomplishment

Til alle mine søte blogglesere: Beklager at jeg ikke har blogget skikkelig på lenge! Den siste tiden har nemlig gått med til innspurten av bachelorgraden og skrivingen av bacheloroppgaven min. Jeg må si at jeg er utrolig sliten, men glad og stolt over egen prestasjon. Det å skrive en stor oppgave er nesten som en fødsel, og det er til å bli smågal av i blant. Man bruke enorme mengder tid og energi på en slik oppgave. Dermed havner bloggen lengst nederst på prioriteringslisten for en periode. Nå skal jeg ta en velfortjent ferie og pause fra alt som heter skolearbeid, og gjøre alt det jeg ikke har hatt tid til den siste tiden. Det skal bli så bra! Men før jeg glemmer hva det vil si å streve med en sånn oppgave vil jeg gi noen tips til fremtidige oppgaveskrivere (det vil si teoretiske akademiske oppgaver over en lengre periode):


1. For guds skyld, begynn i god tid. Om du ikke har lagt merke til det allerede, så tar ting som regel lengre tid enn forventet. Hvis du tar emner ved siden av oppgaven, bruk minst tid på dem. Den største og siste oppgaven er viktigst, og det er den folk bryr seg om hvis de i det hele tatt bryr seg. Ikke et random tipoengsfag.. Om man skal søke master eller videre utdannelse i utlandet, ber de ofte om å få lese denne type oppgaver, og da bør den ofte være av en viss kvalitet.

2. Les mange bøker og artikler om det du kan tenke deg å skrive oppgave om. Gjør deg kjent. Gå på biblioteket og lær deg å bruke det. Skaff deg informasjonskompetanse (som betyr å vite hvordan du skal få tak i informasjonen du leter etter). Gå på bibliotekskurs. Vær i en kreativ leteprosess, men bruk troverdige kilder. Det vil si publiserte akademiske artikler, håndbøker og bøker. Snakk med andre om temaet. Det gir ofte nye perspektiver og synsvinkler, og du blir obs på mange fallgruver som du selv ikke ser. Prøv å finne nyest mulig forskning på emnet. Jo mer du leser, jo fortere finner du ut av hva du interesserer deg for og ikke. Jo tidligere du klarer å snevre inn tema og problemstilling, jo lettere gjør du det for deg selv og jo fortere kan du begynne å produsere en god tekst. 

3. Begynn å skrive tidlig. Ikke alle følger denne regelen, og samler mest mulig informasjon før de skriver noe som helst. Det funker for noen, men som oftest er man uvant med å skrive en 20-siders tekst. Derfor kan det være lurt å bli kjent med sitt eget språk og øve på å formulere gode setninger som er tilpasset leseren. Ofte skjønner man hvor lite trent man er på akkurat dette området, setningene ser idiotiske ut og læringskurven blir bratt. Man må ikke bruke det første man skriver, og det kan være nyttig å gå tilbake å lese det første du skrev for å se hvor mye bedre det du etterhvert skriver blir. 


4. Lær deg de formelle kravene for oppgaven, og sett deg inn i stilen som kreves for kildereferering tidlig. Dette kan nemlig være en STOR jobb, og hvis det ikke gjøres skikkelig kan det trekke ned oppgaven flere karakterer og i verste fall ende med stryk fordi uriktig kildereferering oppfattes som juks. Noen bruker endnote for kildereferering. På psykologi er det APA-stil (6.utgave) som gjelder for oppgaveoppsett og kildereferanser. Jeg personlig anbefaler å kjøpe manualen for den aktuelle stilen som brukes. Opprett et eget dokument for alle kildene du bruker i oppgaven for å ha oversikt og kontroll.


5. Bruk veilederen godt. Still spørsmål, og ikke gi deg før du får hjelp. De er betalt for å hjelpe deg. Sett deg inn i hvor mye tid du har krav på hjelp, bruk den tiden godt og still forberedt til veiledningstimene. Om du får ekstremt dårlig kjemi eller hjelp fra veilederen, sørg for å få hjelp fra noen andre eller bytt veileder. Det er denne personen som skal geleide deg gjennom skriveprosessen, ikke være kilden til alle dine bekymringer og problemer. Det kan lønne seg å ha igjen litt tid mot slutten av oppgaveskrivingen med veilederen, slik at du kan få vedkommende til å se på helheten.


6. Få noen til å lese det du skriver underveis. Det kan både være en som kjenner til temaet og en som ikke kan noe om det. Poenget er at det du skriver skal være forståelig og interessant for andre å lese.


7. Rydd opp. Skaff deg en skikkelig struktur (innledning, hoveddel og avslutning/diskusjon/konklusjon), og sørg for at ting kommer i en logisk rekkefølge. Sørg for at overskriftene passer til avsnittene, og at de er ordnet i nivåer. Innledningen er noe av det viktigste med oppgaven, og den bør jobbes MYE med.


8. Ikke forvent at du klarer å skrive i åtte timer i strekk. Det fører verken til gode tekster eller godt humør. Veksle mellom å lage oversikt over det du har gjort/disposisjoner og hva som gjenstår, skrive, finne og lese nye artikler, lese artikler du allerede har lest om igjen og lese det du har skrevet. Husk å ta pauser og spis nok! Du forbrenner masse ved å konsentrere deg over lang tid.


9. Møt andre, og sørg for at fritid er fritid. Ikke bur deg fullstendig inne med oppgaven. Det vil gjøre til at du er mer motivert når du først setter deg ned med den. Du vil bli veldig lei underveis, og da er det godt å vite at siden du begynte i god tid, kan du legge vekk oppgaven med jevne mellomrom, men fortsatt klare å bli ferdig i god tid. 

10. Gi deg selv ros, belønninger og klapp på skuldren underveis, og oppdater verden om hvordan du ligger an. Da vil du få anbefalinger og motiverende ord om hvordan du skal fortsette for å holde motivasjonen oppe. Bestem deg for en premie som du kan gi deg selv når du er ferdig. Gulrøtter fungerer ofte overraskende bra når alt ser svart ut. Visualiser hvor glad du kommer til å være når du er ferdig, og hvor verdt alt sammen er.